Uten tittel

Rimelighetens grenser

Av og til skal det ganske små ting til for å glede meg. I dag var det Diplom Royal Banansplit. På Rema 1000 her på Rosenborg koster den 4kr. Det er ein søt pris for ein såpass lukseriøs pinneis. Den er skikkelig smakfull, og eg blei glad av både å kjøpe den og å spise den.

Det kan nesten verke som om Rema 1000 har lagt ut sånne små fantastiske tilbud innimellom for å glede fattige studenter. Det er ein god del godbitar å hente, for ein latterlig lav pris. Eg kan for eksempel nevne: Ein stor boks fersk sjampignon for 3kr, kneippbrød for 3kr (mange blir lurte til å kjøpe Bare Brød, som koster 10kr, men det er faktisk akkurat same brødet), tannkrem for 4,50kr, ein halv kilo fiskepinner for 7,50. Og nå til slutt altså Diplom Royal Bananspilt pinneis for 4kr.

Av meir kjedelege ting som er latterleg billege har vi jo for eksempel 2kg gulrøtter for 10kr, fiskegrateng for 10kr og ei enorm høne for 18kr. Men likevel, sjampignonen og pinneisen stiller i ein heilt annan liga. Det er fantastisk, rett og slett. Det einaste som overgår dette er sjølvsagt å finne sjokoladepudding som er utgått på dato på Bunnpris. Ein gong fann eg ti brie-ostar som var gått ut på dato. Då vart det fest i min ringe heim.

Men kva er det egentlig, dette her? Det må jo være ein konspirasjon. Det er jo heilt usannsynlig at ei vare skal koste ein fjerdedel av prisen av den som står rett ved sidan av, som er nett same produktet. Tankane mine går hen til konseptet "Bananer i pose, Costa Rica", som koster 9kr i motsetning til vanlige bananer uten pose, som ligg ved sidan av, er fra Costa Rica og ser akkurat like ut, men koster dobbelt så mykje. Eg har fleire gonger prøvd å putte desse andre bananene i ein pose, når det er utselt for "Bananer i pose, Costa Rica", men eg får kvar gong beskjed om at det er feil pose.

Det er ei verkeleg tullete verd, dette her.