Clean cookstove workshop

Wood and charcoal are the prevailing fuels used for cooking in Malawi. Most meals are cooked on open fires, often inside the houses. This way of cooking is both a health issue and an environmental issue. Many Malawians suffer from lung disease due to indoor pollution; some claim that indoor air pollution is even more damaging to health in Malawi than diseases as malaria and aids. Deforestation has for long been a problem in this densely populated country, mainly due to cutting for trees for making firewood and charcoal.

Malawian authorities have now recognized that this is a serious problem, and as a response to this there is now a widespread campaign to make people use cookstoves for cooking instead of open fires. Usage of cookstoves greatly reduces the fuel consumption, and also limits the pollution due to a more complete combustion of the fuel. The villagers therefore reduce health risks, but also spend less money on firewood and charcoal. At the same time the environment benefits, as less trees have to be cut to sustain the cooking needs of the population.

A typical cookstove is a simple tool that helps in controlling the flow of air and heat from the fire and directs the heat to the cookpot. The stoves can be made locally from clay and sand, using almost only locally obtainable materials in most places in Malawi. But even so, people in Malawi do not have the necessary knowledge to do this. In Nkhotakota we have this week held a training course for villagers in the Mbewa village close to Nkhotakota Game Reserve. The training is the result of a collaboration between Nkhotakota Youth Organization, Kumudzi Kuwale, The Ministry of Environment and Energy, and the villagers themselves. The training shows the villagers how to make the stoves using local materials. The stoves when made, can serve the villagers themselves, but most importantly they can use their skills to make even more stoves, selling and distributing to nearby areas.

Cooking by using firewood on an open fireplace – the mainstream method for cooking in Malawi presently.

The training officer demarcating what will be the furnace used to cure the cookstoves.

In the foreground; The furnace has been constructed. In the background the villagers are learning how to use a mold to form the cookstoves.

Cookstoves after the molding resting in a room in a nearby village house.

The cookstove has now got an opening for fuel and handles, as the training officer shows how to put the pieces of clay that will allow hot air to flow around the cookpot.

The final touch on the cookstove.

The villagers are singing to celebrate the opportunities that the cookstoves will give them.

Huset vårt

Vi har en grevling i taket, greveling grevelang... Neida, vi har ikke
noen grevling, men vi har mye annet.

Huset vi bor i her i Nkhotakota er noe for seg selv. Det er visstnok det
finaste huset i Nkhotakota, noe jeg egnentlig tviler litt på om er sant.
Uansett sier det nok mer om Nkhotakota generelt enn om huset vårt.
Nkhotakota er jo en fattig plass i et fattig land, så vi har det jo
veldig bra i forhold til folk flest her. Men etter å ha sett litt
hvordan andre fredskorpsere bor rundt omkring må vi vel innrømme at vi føler
ppåvirker  vi henger litt etter.

Men det morsomme med huset er jo alt som følger med: Vi har en veldig
stor og fin hage, med masse trær, planter og blomster. Spesielt mange
mangotræer, men også guava, sitron, appelsin og sikkert en del andre
frukter som vi ikke har skjønt oss på enda. Vi har ein liten maisåker
bak huset, og har begynt å plante litt forskjellige grønnsaker der også.
Imidlertid fungerer det ikkje så bra, for regnet er så kraftig i denne
perioden at det knuser alt av små sarte spirer og planter.

I hagen har vi også en vakt, eller dvs. tre vakter som går på skift, og
som sørger for at det ikke skjer noe skummelt. Han har også hjelp av to
hunder, den ene er stor og veldig skummel ifølge de fleste malawiere som
får øye på den, den andre er litt mindre og ganske skabbete. Vi har
prøvd å få kurert den, og har til og med hatt dyrlegen på besøk for å gi
en sprøyte, men det ser ikke ut til å fungere særlig bra. Ellers er
hagen full av frosker og padder, spesielt i skumringa, og sikkert noen
slanger her og der. Firfirsler er det nok av, og én dag fant vi også en
gekko som spankulerte rundt.

Ellers i hagen har vi en rundkjøring, et nedgrodd område for
ute-grilling (tror jeg?), et falleferdig uthus, en utedo, en mosegrodd
flodhestskalle, en søppelfylling og en rampe for å reparere biler.

Inne i huset har vi god plass. Vi har fire soverom, tre bad som fungerer
mer eller mindre, kjøkken, spisestue og stue. I stua kan vi rigge oss
godt til på kveldene med hjemmekino, noe som blir hyppig brukt.
Kjøkkenet er helt OK, men med ganske enkel kjøkkeninnredning. Vi er
forholdsvis bra doomsday-preppa, med en stor vanntank som skal holde oss
med vann i mange dager dersom vannverket feiler, og et solcelleanlegg så
vi har lys hvis strømmen går. Dessverre har vanntrykket vært veldig lavt
i det siste, så trykktanken vår virker litt mot sin hensikt; Den blir en
barriære for å få vann fra ledningsnettet og inn i huset, så vi har vært
en del uten vann i det siste. Ellers har vi en del luksus som for
eksempel dusj, vaskemaskin og varmtvannstank, noe som ikke er særlig
vanlig her på landsbygda i Malawi. Nylig gikk vi også til innkjøp av det
som godt mulig er Nkhotakota's første støvsuger.

Møblementet er enkelt og funksjonelt. Sengene er gode å sove i, sofaene
er gode å sitte i (i alle fall hvis du ikke sitter lengre enn en times
tid), og vi har det meste vi trenger. Veggene og det faste interiøret er
malt i gammel sykehus-stil, i en festelig kombinasjon av hvitt og
himmelblått.

I huset vårt har vi også en del selskap. Vi har en hushjelp som kommer
på formiddagen på ukedagene og vasker litt her og der. Hun er ikke
veldig interessert i vasking, men hun vasker i alle fall når Leiry ser
på henne. Én gang i måneden får vi besøk av tre musikere som også kommer
fra Norge gjennom FK. De er her en uke i strekk og jobber med
musikkskole på NYO sitt kultursenter om kveldene. De klarer seg stort
sett selv, men vi føler oss jo litt som storesøsken/foreldre når de er
her, siden de er en god del yngre enn oss. Innimellom har vi også besøk
av en amerikansk fredskorpser som bor ikke langt ifra oss. Siden han
ikke har strøm eller vann hjemme, kommer han støtt og stadig innom for å
nyte facilitetene våre, slå av en prat og/eller spise middag.

Vi har også en del kreaturer her som vi ikke er særlig glade i. Det er
en god del innsekter av ymse slag, særlig ubehagelige er kakerlakkene.
På veggene kravler det edderkopper og små firfirsler som liker å gjemme
seg bak listene når vi kommer i nærheten. Vi hadde også en liten
musekoloni her når vi flyttet inn, men den ser det nå ut som om vi har
utryddet. Vi jobber iherdig for å utrydde kakerlakk-kolonien, men de
kjemper oss hardt imot. Vi har også en del maur som jeg tror sakte men
sikkert river ned nordveggen på huset vårt, for vi finner hver dag en ny
liten haug med rød sand på gulvet ved veggen der. Det er også en liten
hær av maur som opererer på kjøkkenet, men de springer og gjemmer seg
hver morgen når de ser at vi har stått opp. På loftet har vi en
flaggermuskoloni, som vi ofte hører at piper og skriker og klager seg,
spesielt når vi ser på action-filmer på hjemmekinoanlegget. Én dag så
det også ut som om vi skulle få en horde med bier flyttende inn på
loftet, men det ser ut som flaggermusene vant den territoriestriden.

Hjemmet vårt her er altså litt mer spennende enn en gjennomsnittelig
leilighet i Oslo, på godt og vondt. En norsk eiendomsmegler ville nok
lagt særlig vekt på boligens potensiale, og det skulle jeg gitt
vedkommende rett i. Jeg tror det kan bli bra her etter hvert hvis vi
klarer å holde oppussings-motivasjonen oppe, ellers så får vi vel bare
venne oss til det som vi må venne oss til.

Reklame for Malawi

Det var mange som lovet oss at de skulle komme på besøk til oss i Malawi før vi dro nedover hit. Men etter at vi har kommet hit har vi nesten ikke hørt et knyst. Kanskje det er på grunn av mye Malawi-kritikk i bloggen min? Kanskje folk har glemt oss? Kanskje det er nok å streve med hjemme blant paraplyer, biler bygninger, babyer, jobb, sludd og asfalt?

Men folkens; Malawi er et flott land å reise til. Nå er det regntid, men likevel er det stort sett veldig fint. Om en måned er regntida over, og da har vi garantert fint vær hele tiden, og ganske behagelig temperatur på 25-30 grader. Den beste perioden å reise til Malawi på er visstnok i perioden april til juli. Malawi-sjøens bølger skvalper mot stranda ikke langt fra der vi bor, og vi har et stort fint (relativt sett) hus med plass til masse gjester. Vi har ikke hatt tid til å drive så mye turisme her enda, men det finnes masse muligheter for å se på afrikanske ville dyr, gå på flotte turer i fascinerende landskap eller bade, snorkle og dykke blant enorme mengder fargerike fisk i Malawi-sjøen. Ikke minst er det er en garantert genuin Afrika-opplevelse med masse typiske afrikanere over alt, masse glade barn, folk som hilser på deg hvor som helst uten noen spesiell grunn, stråhytter, dårlige veier, rare og fargerike fulger, geiter, høns, kyr, osv. osv... Også er det jo selvfølgelig billig - en vanlig middag koster ca 15 kroner på en lokal restaurant, og en øl ca 7 kr.

Det finnes ett hederlig unntak fra stillheten som har runget fra dem som lovet å besøke oss. Jostein, min "brother of another mother" fra NTNU og IFE, var på besøk i Malawi forrige uke. Når sant skal sies så besøkte han vel egentlig ikke oss, men heller sin søster (av samme mor) som også tilfeldigvis bor i Malawi. Hvis Jostein hadde hatt litt mer tid hadde han nok også garantert kommet en tur til Nkhotakota for å kikke på forholdene her.

Jeg slenger inn noen bilder her fra dagen vi hadde sammen med Jostein og Trude ved Malawi-sjøen, og håper det kan vekke reiselyst hos noen. Jostein og Trude hadde forøvrig akkurat kommet fra Liwonde-parken, hvor de hadde sett ca 1000 krokodiller, 1500 flodhester og masse andre dyr og fugler. Det har ikke vi gjort enda, men vi får nok tid til litt mer villmarksliv etter hvert.

Life at work

Lots of stuff happening at work the last weeks. There are good and bad days, but recently it has been very exciting. I have now found the first two employees for Kumudzi Kuwale, so I will soon have some company. There is a technical manager and an accounting assistant. I think it`s going to be fine, although I am a bit concerned that during the interviews, none of the five accountant interviewees managed to calculate what 30% of 500 is, at least not without aid of paper, pen or calculator. Also, none of them mentioned corruption as a typical serious misconduct at work. Maybe I should take that as a good sign. 

Apart from that, I am spending time preparing for the solar battery charging stations we are to put up, and looking at products for the shop that we are due to open soon.

My FK colleague Sille is also busy at work, here having her first class in entrepeneurship for the students at the vocational skills training centre.

In a nearby village, Mbewa, they are now collecting materials for training in how to make efficient cookstoves to reduce the use of wood and indoor pollution due to cooking with firewood. The training will take place as a collaboration beeween the villagers, the Ministry of Energy and the Environment and Nkhotakota Youth Organization. The plan is to in the future use Kumudzi Kuwales distribution network to get the stoves out to people in the region. 

Meetings with NYO at the cultural centre also takes up a substantial part of the working hours. The meetings are longer than I am used to, but it is interesting to get involved with the organization and I get a lot of help from the staff there.

At home in my own kitchen, testing one of the Solar Home Systems (SHS) that we are planning to use and sell in Kumudzi Kuwale. This one is a medium sized unit, that with a 5W panel and a battery can power 4 lamps and charge cellphones. That can make a big difference for many families herebut the price of a bit more than 100 USD might be a bit stiff. So we will also have smaller units, and I am looking on how we can make it more available for the villagers by getting lower prices or changing the payment structure.

Geoffrey, my colleague in Kumudzi Kuwale, looking at the place we are planning to rent for the shop and office of Kumudzi Kuwale in Nkhotakota.